PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE

Er en tilstand med et alvorlig avvikende vedvarende atferdsmønster i forhold til et bredt spekter av personlige og sosiale situasjoner.

I forhold til hva som er kulturelt akseptert og forventet skiller personer med tilstanden seg ut med markante avvikende disharmoniske holdninger og atferd.

Dette avvikende atferdsmønstret er omfattende og klart maladaptivt i forhold til et bredt spekter av personlige og sosiale situasjoner. En person med en personlighetsforstyrrelse vil kunne fremstå som rigid, vil kunne mistolke ting, vil kunne reagere uhensiktmessig ved emosjonell opphisselse, problemer med impulskontroll og kunne ha en avvikende måte å forholde seg til andre på og til å håndtere mellommenneskelige situasjoner.

Generelle kriterier for personlighetsforstyrrelser (ICD-10 F60)

Alle kriteriene nedenfor må være oppfylt samtidig.

• Det er dokumentert at den enkeltes karakteristiske og varige mønstre av indre opplevelse og atferd som en helhet avviker markant fra hva som er kulturelt forventet og akseptert (utenfor «normen»). Slike avvik må foreligge i minst to av følgende funksjonsområder:
• kognisjon (dvs. måter å oppfatte og tolke ting, mennesker og hendelser; danne holdninger og bilder av seg selv og andre);
• følelser (bredden av, intensitet, og hensiktsmessigheten av emosjonell opphisselse og respons);
• impulskontroll og tilfredsstillelse av behov;
• måter å forholde seg til andre på og til å håndtere mellommenneskelige situasjoner.
• Avviket må manifestere seg som en gjennomtrengende atferd som er rigid, maladaptivt, eller på annen måte dysfunksjonell over et bredt spekter av personlige og sosiale situasjoner (dvs. avviket er ikke begrenset til et bestemt «utløsende» stimuli eller en bestemt situasjon).
• Det foreligger personlig lidelse og/eller negativ innvirkning på sosiale situasjoner som tydelig er knyttet til atferd som nevnt i kriterium 2.
• Det er dokumentert at avviket er stabilt og av lang varighet og at det alltid har sin debut i slutten av barndommen eller ungdomsårene.
• Avviket kan ikke forklares som en manifestasjon eller konsekvens av andre psykiske lidelser hos voksne, selv om episodiske eller kroniske tilstander fra F00-F59 eller F70-F79 kan eksistere samtidig eller inntreffe etter avviket.
• Organisk hjernesykdom, skade eller dysfunksjon i hjernen må utelukkes som mulig årsak til avviket. (Hvis en organisk årsakssammenheng påvises, bør kategori F07.- brukes.)

Spesifikke personlighetsforstyrrelser

Hvis de generelle kriteriene er oppfylt kan man utrede videre for å avklare om det foreligger en spesifikk personlighetsforstyrrelse, som har følgende kjennetegn:

Paranoid personlighetsforstyrrelse, minst fire av følgende:

• Uvanlig stor følsomhet overfor nederlag og avvisning
• Tendens til å bære nag, dvs nekte å tilgi fornærmelser, urett eller forbigåelse
• Mistenksomhet og vedvarende tendens til å forvrenge opplevelser ved å feiltolke andre personers nøytrale eller vennlige handlinger som noe fiendtlig eller hånlig
• Kamppreget og vedholdende oppfatning av personlige rettigheter som ikke er i samsvar med den aktuelle situasjonen
• Tilbakevendende og ubegrunnede mistanker om partner’s seksuelle troskap
• Tendens til å overdrive egen betydning som kommer til uttrykk i en vedvarende, selvhenførende holdning
• Opptatthet av ubekreftede, «konspiratoriske» forklaringer på hendelser som både angår pasienten direkte og verden generelt

Schizoid personlighetsforstyrrelse, minst fire av følgende:

• Få eller ingen aktiviteter gir glede
• Følelsesmessig kulde, distanse eller avflatet affekt
• Begrenset evne til å uttrykke varme, ømme følelser eller sinne overfor andre
• Åpenbar likegyldighet overfor ros eller kritikk
• Liten interesse for seksuelle opplevelser med annen person (alder tatt i betraktning)
• Foretrekker nesten alltid enslige aktiviteter
• Overdreven opptatthet av fantasi og introspeksjon
• Mangel på nære venner eller fortrolige forhold (eventuelt bare en/ett) og heller ikke noe ønske om slike forhold
• Åpenbar ufølsomhet overfor gjeldende sosiale normer og konvensjoner

Dyssosial personlighetsforstyrrelse, minst tre av følgende:

• Kald likegyldighet for andres følelser
• Markert og vedvarende ansvarsløs holdning og ignorering av sosiale normer, regler og forpliktelser
• Manglende evne til å opprettholde varige forhold, men uten vansker med å etablere slike
• Meget lav toleranse for frustrasjon, lav terskel for aggressive utbrudd, inklusive voldsbruk
• Manglende evne til å oppleve skyldfølelse eller til å lære av erfaringer, særlig straff
• Markert tendens til å gi andre skylden, eller til å rasjonalisere den atferden som har bragt pasienten i konflikt med samfunnet

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, impulsiv type, minst tre av følgende, men understreket kriterie skal alltid være oppfylt:

• Markert tendens til å opptre uventet og uten vurdering av konsekvensene
• Markert tendens til kranglevoren adferd og for å komme i konflikter med andre, spesielt når impulsive handlinger blir hindret eller kritisert
• Tendens til sinneutbrudd eller vold, med manglende evne til å kontrollere adferdsutbruddene
• Vanskeligheter med å fortsette med aktiviteter som ikke gir umiddelbar belønning
• Ustabilt eller lunefullt stemningsleie

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, borderline type:

Minst tre av følgende:

• Markert tendens til å opptre uventet og uten vurdering av konsekvensene
• Markert tendens til kranglevoren adferd og for å komme i konflikter med andre, spesielt når impulsive handlinger blir hindret eller kritisert
• Tendens til sinneutbrudd eller vold, med manglende evne til å kontrollere adferdsutbruddene
• Vanskeligheter med å fortsette med aktiviteter som ikke gir umiddelbar belønning
• Ustabilt eller lunefullt stemningsleie

Og minst 3 av følgende:

• Forstyrret selvbilde og usikkerhet knyttet til mål i livet og indre preferanser (inklusive seksuelle)
• Tendens til å bli involvert i intense og ustabile forhold som ofte fører til emosjonelle kriser
• Eksessive anstrengelser for å unngå avvisning
• Gjentatte trusler om eller faktisk gjentatt selvskading
• Kronisk følelser av indre tomhet

Dramatiserende personlighetsforstyrrelse, minst fire av følgende:

• Dramatisering, teatralske fakter, overdrevne følelsesuttrykk
• Suggestibilitet, lett påvirkelig av andre eller av omstendighetene
• Overflatisk og labilt følelsesliv
• Kontinuerlig søking etter spenning og aktiviteter der pasienten er i sentrum for oppmerksomheten
• Upassende forførende framtoning eller atferd
• Overdreven fokusering på fysisk attraktivitet

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse, minst fire av følgende:

• Følelser av overdreven tvil og forsiktighet
• Opptatthet av detaljer, regler, lister, orden, organisering eller planer
• Perfeksjonisme som hemmer fullføring av oppgaver
• Overdreven samvittighetsfølelse, strenghet og ubegrunnet opptatthet av produktivitet til fortrengsel for glede og mellommenneskelige forhold
• Upassende forførende framtoning eller atferd
• Overdreven pedanteri og overholdelse av sosiale konvensjoner
• Rigiditet og stahet
• Urimelig insistering på at andre skal underordne seg hans eller hennes egen måte å utføre aktiviteter på, eller urimelig motvillighet mot å la andre utføre aktiviteter
• Insisterende og uønskede tanker eller impulser som har påtrengende karakter

Engstelig [unnvikende] personlighetsforstyrrelse, minst fire av følgende:

• Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt
• Oppfatning om at en er sosialt klønete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre
• Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner
• Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt
• Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet
• Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.

Avhengig personlighetsforstyrrelse, minst fire av følgende:

• Oppmuntring eller tillatelse til at andre skal ta de fleste viktige beslutninger i ens liv
• Underordning av egne behov i forhold til behovene til de man er avhengig av, og urimelig ettergivenhet overfor deres ønsker
• Manglende vilje til å stille selv berettigede krav til de man er avhengig av
• Følelse av å være utilpass eller hjelpeløs når man er alene, på grunn av overdreven frykt for manglende evne til å ta vare på seg selv
• Opptatthet av frykt for å bli forlatt av en person man har et nært forhold til, og for å bli overlatt til å ta vare på seg selv
• Begrenset evne til å ta dagligdagse beslutninger uten en overdreven mengde råd og bekreftelser fra andre

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse:

• Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet av oppblåst selvfølelse, med stort behov for å bli beundret av andre. De kan ha sterke reaksjoner dersom de opplever slag mot egen selvfølelse, og kan bli intenst sinte om de blir avvist og kritisert
• Personer med denne lidelsen er ofte opptatt av dagdrømmer om egen betydning og makt, og kan unngå kontakt med andre for å beskytte seg. I sosiale kontakter søker de gjerne personer med makt eller innflytelse som kan hjelpe dem i å styrke eget selvbilde. De trenger med andre ord andre og ikke seg selv. Mange vil derfor ha redusert behov for nærhet og kan ha begrenset empati
• De vil også omtale seg selv i langt mer smigrende vendinger enn det faktisk er holdepunkter for. De vil også ofte vurdere egne prestasjoner som bedre enn hva andre gjør (Malt m.fl, lærebok psykiatri 3. utgave)

Forekomst av personlighetsforstyrrelser

Omfanget av personlighetsforstyrrelser varier sterkt i ulike studier. Fra 3.9 % til 22.3%. Kvaliteten på disse studiene er svært varierende. Flere studier bruker selvutfyllingsskjemaer, og andre bruker intervjuer med personell som ikke har kompetanse til å vurdere kliniske diagnoser, som legestudenter og sykepleiere. Ettersom det alltid skal avklares om avviket i atferdsmønsteret har sin årsak i andre psykiske lidelser må man forutsette at de som gjennomfører slike studier innehar nødvendig kompetanse til å stille diagnoser.

I studier hvor det er gjort undersøkelser gjennom intervjuer med erfarne psykologer får man lavere forekomst.

Studiene har og begrensninger med at flere andre lidelser som f.eks. ADHD og bipolar lidelse vil kunne slå ut på slike intervjuer. De gjøres og vanligvis kun på ett bestemt tidspunkt selv om tilstanden er svært langvarig. Ideelt burde slike symptomer vært observert over tid da vedvarende stabile symptomer er et krav for å kunne stille diagnosen.

Forskjellige diagnosesystemer

Det meste av forskningen bygger på det amerikanske diagnosesystemet DSM, dette har noe annerledes og noe mildere kriterier for personlighetsforstyrrelser enn systemet vi bruker i Norge, ICD-10. Dette medfører at forekomsten i samme studier blir lavere dersom man bruker ICD-10.

Det er ut fra dette å anslå at forekomsten i Norge (ICD-10) er i området 5-7%.