Alvorlig depresjon Psykia ASUTREDNING AV PSYKISKE LIDELSER

Hvorfor er utredning og riktig diagnose svært viktig ?

Hvis dette hadde vært en nettside om fysiske sykdommer ville de fleste tatt det som en selvfølgelighet at man måtte gjennom en utredning før man fikk behandling. Man starter ikke med vilkårlig behandling med for eksempel operasjoner uten å vite hva slags sykdom (diagnose) man har.

Men innen psykisk helsevern er dessverre dette ingen selvfølgelighet.

Angst kan være symptomer på svært mye mer enn bare angst

For eksempel kommer man til psykologen, psykiateren eller et annet helsepersonell og forteller om angstsymptomer, følelse av frykt, bekymring, engstelse, hjertebank og indre uro/ spenninger. Deretter forteller man litt om sin bakgrunn, utviklingen av symptomer og litt om oppveksten. Hvis man opplevde oppveksten som litt vanskelig kan det konkluderes at det er "den vanskelige traumatiske barndommen" som må være årsaken til symptomene og omfattende samtalebehandling settes i gang.

Faktum er at enkelte angstsymptomer som hjertebank, svetting, skjelvinger, munntørrhet, pustevansker, kvelningsfornemmelse, trykk i brystet, kvalmefølelse, uro i magen, svimmelhet, uvirkelighetsfølelse eller følelse av å miste forstanden kan forekomme ved en rekke andre tilstander, for eksempel ved:

Tilfeldigheter

Hvis behandleren ikke har spurt noen spørsmål eller har utredet om slike tilstander er tilstede kan man heller ikke kunne vite hvorfor man har symptomene, og da kan man heller ikke vite hvilken behandling som er den beste. Tilfeldighetene rår, mulig er man heldig og behandlingen hjelper, men kanskje er man uheldig og blir utsatt for en utidig graving om barndomsopplevelser som man har lagt bak seg og man kan da bli retraumatisert. Dette kan føre til en forverring fremfor en bedring.

Ingen behandling uten utredning

Ved Psykia skal alle gjennom en standardisert utredning. Denne gjøres alltid av lege som er spesialist i psykiatri, og inneholder blant annet:

Utredningen legges aldri til side, det gjøres under behandlingen kontinuerlig tilleggsvurderinger. For eksempel vil det være enkelte diagnoser som har forrang foran andre. Man setter aldri en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som diagnose når man har en ubehandlet bipolar lidelse eller cyklotymi (lidelser innenfor bipolart spektrum). Selv om det er en del som har begge diagnoser må man avvente å se om man kan stabilisere symptomene på bipolar spektrumlidelsen før man går videre med diagnoser som personlighetsforstyrrelser. Dette da mange av de ustabile symptomene på slike lidelser kan være sammenfallende.

Flere lidelser samtidig

Det at det forekommer flere psykiske lidelser på en gang (komorbiditet) er relativt vanlig. Hos personer med bipolare lidelser har 80-90% også en eller flere andre psykiske lidelser, av dem er angstlidelser hyppigst.

Det utredes også om det er fysiske forhold som kan være årsak eller delårsak til symptomene. For eksempel vil lavt stoffskifte kunne gi mange symptomer på psykiske lidelser: mangel på energi, utmattelse, motløshet, tretthet, depresjon, lettrørthet , søvnproblemer.

Kartlegging av rusmiddelbruk

Gjennomgang av bruk av rusmidler gjøres også rutinemessig. Avhengighet til rusmidler kan gi mange symptomer som kan mistolkes som forskjellige psykiske lidelser. Rastløshet og uro på grunn av abstinenser kan fort mistolkes som ADHD symptomer. For utredning av psykiske lidelser er det en forutsetning at personen ikke har misbrukt rusmidler i ukene før utredingen begynner. Slik bruk tett opp til utredningen vil kunne gi et feilaktig bilde av tilstanden og feil diagnoser.

Førerkort - meldeplikt ved avhengighet, bruk av vanedannende legemidler

Dersom det avdekkes avhengighet til rusmidler eller et langvarig (mer enn 6 måneder) forbruk av høye doser vanedannende legemidler som er over grensene for helsekravene til førerkort vil dette blir meldt til Fylkesmannen i henhold til lovpålagt meldeplikt. Se tabell over medikamentgrenser her.

Spesialkompetanse hos psykiater

For å kunne sette mest mulig korrekt diagnose er det nødvendig med spesialisert kompetanse innenfor psykiatri og psykologi. Psykiateren er den eneste yrkesgruppen som kan gi en helhetlig vurdering / utredning ut fra en meget bred kompetanse, både innen fysiske lidelser som kan medføre psykiske symptomer, og i forhold til generell psykiatrisk diagnostikk. Mangel på psykiatere i det offentlige helsevesen er en av årsakene til at mange pasienter aldri får satt riktig diagnose og ikke får riktig behandling.

Psykiateren vil kunne spørre de riktige spørsmålene om for eksempel symptomer på lavt stoffskifte, migrene / hodepineplager, bestille nødvendige blodprøver, rekvirere undersøkelser av hjernen som for eksempel EEG, MR og PET-scan. Ettersom psykiateren i tillegg er legeutdannet vil fysiske symptomer som kan forklare noe av de psykiske plagene kunne utredes og behandles samtidig.

Lang erfaring

I tillegg er det viktig med lang klinisk erfarning fra den som skal utrede. Spesialister i psykiatri og spesialister i klinisk psykologi har minimum 5 års erfaring fra klinisk arbeid med psykiske lidelser, noe allmennleger og psykologer ikke har.

Samarbeid med nevropsykolog

Ofte bruker vi nevropsykolog i utredningen. Vi har samarbeid med flere nevropsykologer som har driftsavtale og som således ikke koster noe ekstra utover en liten egenandel. Nevropsykologen vil kartlegge sammenheng mellom funksjoner som for eksempel hukommelse, oppmerksomhet, evne til å forstå og bruke språk og de symptomer pasienten sliter med.

Varighet på utredning

En utredning kan ofte gjøres på 3-5 timer, og man starter ofte opp raskt med behandling for symptomer hvis tilstanden er relativt åpenbar. Videre utredning kan også fortsette etter at man har igangsatt noe behandling. Respons og utprøving av medikasjon kan i vanskelige tilfeller gi en indikasjon i forhold til diagnose. Andre ganger kan det være nødvendig med opp til 10 timers arbeid som inkluderer innhenting av opplysninger fra blant annet pårørende.

Hvis du har vært til utredning / behandling andre steder vil det være av betydning om du kan ha med deg dokumentasjon fra dette. Ofte får fastlegen et resymé (epikrise) som blir liggende i journalen. Det kan derfor være lurt å ha med seg en utskrift av fastlegejournalen til første time.